Språk – kommunikasjon – forståelse

Afasi er en ervervet språkforstyrrelse som kan oppstå på grunn av sykdom eller skade i hjernen. Afasi oppstår som oftest etter en skade i venstre hjernehalvdel.

Skaden oppstår som oftest på grunn av:

• Hjerneslag (hjerneblødning eller blodpropp)
• Ytre hodeskader (f.eks. etter trafikkulykke)
• Sykdom (f.eks. på grunn av svulst)

Ulike former for afasi:

Det er ulike former for afasi ut fra symptomer og skadelokalisasjon i hjernen.

De to hovedformene er:

• Brocas afasi; skader i fremre deler av språkområdene, oftest venstre hjernehalvdel. Skader i dette området i hjernen fører til at personen har vanskelig for å uttrykke seg.
• Wernickes afasi – skader i bakre deler av språkområdene. Dette er ikke en motorisk vanske. Personer med denne formen for afasi, kan snakke uanstrengt, men det kan være vanskelig å finne sammenheng i det de sier.
• To andre afasityper er global afasi (total afasi) og anomisk afasi.

Afasi kan føre til ulike typer språk- og kommunikasjonsproblemer med ulik alvorlighetsgrad. En afasirammet kan ha vansker med å snakke, skrive eller lese som før, og med å forstå hva andre sier. Personen kan også ha problemer med å forstå og bruke andre former for kommunikasjon (som for eksempel gester). Mange får andre skader i tillegg til afasi, f.eks. lammelser i arm og bein, vansker med å koordinere visse bevegelser, nedsatt følesans eller synsfeltsutfall. Den afasirammedes hørsel er vanligvis som før. Afasi påvirker ikke intelligens.

Hvor i hjernen skaden er oppstått og hvor stor skaden er, avgjør hvilken type språkforstyrrelser som oppstår og hvor alvorlige de er.

Følger for de som rammes

Afasi vil kunne begrense evnen til å uttrykke egne tanker og meninger og det å kommunisere med andre. Dette vil derfor berøre hele familien og gi konsekvenser for den afasirammedes totale livssituasjon.

For mange afasirammede vil det ikke være mulig gå tilbake til arbeidet. Det å ha et normalt sosialt liv vil også for mange være vanskelig. I tillegg kan andre følgeproblemer etter skaden føre til at den afasirammede trekker seg tilbake og passiviseres.

Behandling av afasi

Ofte skjer det en spontanbedring i tiden etter at skaden har skjedd. For mange er det nyttig å få hjelp av en logoped til å rehabilitere språket så langt det er mulig. En logoped kan bidra til at det blir lettere å takle kommunikasjonsvanskene.
Rehabilitering hos logoped bør starte så raskt som mulig, og ofte får den rammede logopedhjelp allerede på sykehuset. Det er da viktig at tiltakene fortsetter så snart vedkommende er tilbake i hjemmet. Forskning har vist at bedring av språket kan skje flere år etter at hjerneskaden rammet.

Leppe-kjeve-ganespalte (LKG) er betegnelse på en spalte i munnregionen. Det er en strukturell defekt i taleorganet og er en av de vanligst forekommende medfødte misdannelser i verden.

En spalte kan ha varierende omfang, alt fra et hakk i overleppen til en spalte som går gjennom både leppe, kjeve og gane. Det siste kalles en totalspalte, og kan være enkelt- eller dobbeltsidig. Når spalten bare forekommer i ganen, kalles det en isolert ganespalte.

Det er sammensatte årsaker til LKG, men det er kjent at arv er en av de viktigste årsakene.

Spalten kan i varierende grad få følger for tann- og bittforhold, ansiktsvekst, tale, hørsel m.m. I Norge blir det født 100-120 barn hvert år med en eller annen form for spalte.

Leppe – og ganespalteforeningen er interesseorganisasjonen for barn, ungdom og voksne født med leppe-, kjeve-/ganespalte (LKG) www.lgs.no

Utviklingsmessige språkvansker (Developmental Language Disorder, DLD) – tidligere kalt Spesifikke språkvansker – er en betegnelse som brukes når barn, unge eller voksne har problemer med eget språk uten at man helt kjenner grunnen til dette. Forskere vet at vanskene har en arvelig komponent, det vil si at man har større sjanse for å ha en språkforstyrrelse om andre i familien har det.

Språkforstyrrelsene kan arte seg ulikt, men det er likevel noen kjente fellestrekk som gjør at man kan anta at det dreier seg om språkvansker:

• Språket er forsinket sammenlignet med jevnaldrende
• Språkvanskene er det primære problemet
• Barnet/eleven/den voksne har problemer med å forstå språk og uttrykke seg
• Den generelle utviklingen er relativt upåvirket av språkproblemene

Språkforstyrrelser kan forveksles med oppmerksomhets- eller atferdsvansker. Språkforstyrrelser kan ofte opptre sammen med dysleksi, noe som kompliserer vanskebildet.

Sosialt samspill er ofte vanskelig for de som har utviklingsmessige språkforstyrrelser, noe som øker sårbarheten for psykiske vansker, om de ikke blir behandlet.

Stamming og løpsk tale kalles med en fellesbetegnelse for taleflytvansker. Begge typer vansker kan gjøre kommunikasjon med andre problematisk. Selv om stamming og løpsk tale har ulike uttrykksformer, kan det til tider by på problemer å skille dem fra hverandre.

Løpsk tale

Løpsk tale er først og fremst en kommunikasjons- og taleflytvanske, ofte i form av en tempovanske. Den kan ha mange symptomer, og det er ulike meninger om hva som skal inngå som typiske kjennetegn.

En person med løpsk tale snakker ikke bare raskt, men talen er oftest både utydelig og ustrukturert i tillegg. En viktig forskjell mellom en løpsktalende person og en som ”bare” snakker fort, er at den med løpsk tale ”sluker” eller bytter om på stavelser og ord. I tillegg har de ofte vanskeligheter med å holde ”den røde tråden” i en samtale.

Løpsk tale er en kommunikasjons- og taleflytvanske som kan ha mange ulike kjennetegn.

Vanlige kjennetegn kan være:

• Rask og støtvis tale, tempoet øker oftest utover i ytringen.
• Problemer med å holde ”den røde tråden” 
• Gjentagelser av stavelser og ord
• Utelatelser av lyder og stavelser
• Utydelig uttale
• Manglende eller uvanlig bruk av pauser
• Mange digresjoner og assosiasjoner
• Manglende fokus på samtalepartner
• Vanskeligheter med å være konsentrert over tid

Mange med løpsk tale går gjennom et helt utdanningsløp uten at vansken blir oppdaget, verken av helsevesen eller skole. Noen får aldri stilt en riktig diagnose. Fordi vansken er ukjent, vil personer med løpsk tale heller ikke selv være klar over årsaken til utfordringene de har. Det kan gjøre situasjonen enda vanskeligere å håndtere.

Flere som har løpsk tale er ikke klar hvordan det høres ut når de snakker, noe som kan være årsak til at de sjelden oppsøker behandling på eget initiativ.
Logopeden er den fagpersonen som vanligvis har den beste kompetansen til å hjelpe mennesker med løpsk tale. Det er avgjørende at både den som har løpsk tale og personene i nærmiljøet er klar over at det kan ta tid å endre et talemønster. Tålmodighet er derfor viktig i oppfølgingen.

Stamming

Stamming er en talevanske der taleflyten (eller talerytmen) forstyrres eller blir påfallende.
Stamming har eksistert til alle tider og i alle kulturer. Stamming er uavhengig av kjønn, alder og intelligens. Flere historiske og nålevende personer har hatt og har stamming.

4 – 5 % av førskolebarn kan ha stamming. I skolealder har ca 1 % vansken, mens i den voksne befolkning er anslaget 0,7 %. Stamming forekommer oftest hos gutter og menn ( 4: 1). Senere års studier viser at det er omtrent like mange jenter som gutter som begynner å stamme. Dette kan tyde på at jenter oftere får tilbake normal taleflyt.

Stamming oppstår vanligvis hos barn fra 2 – 5 år, men den kan også oppstå på senere tidspunkt. Sannsynligvis er det flere faktorer som virker sammen når det gjelder årsaksfaktorer – her strides forskerne. Man mener at arv spiller en rolle hos ca 60 % av de som stammer. Perioden mellom 2 og 5 år er preget av hurtig utvikling på mange områder, og det finns mange naturlige stressfaktorer i og utenfor barnet. (Naturlige faktorer som for eksempel hurtig språklig utvikling og en stresset hverdag.) De naturlige faktorene kan trigge stamming hos et barn som er disponert for stamming. Det er lite som tyder på at væremåten til foreldre eller andre nærpersoner påfører barnet stamming.
Selv om det fortsatt er ulike syn på hvorfor stamming oppstår, er det stor grad av enighet om hvordan stammingen kan utvikle seg.

Behandling av stamming

Logopedisk behandling av taleflytvansker vil ta utgangspunkt i vanskens karakter, utvikling og vedkommendes alder.

Logopeden legger forholdene til rette for at personen som stammer får økt sin språklige, talemotoriske og kommunikative kompetanse. Et tett samarbeid mellom logopeden og personens nærmiljø er nødvendig for et varig resultat av behandling. Logopeden arbeider indirekte i form av veiledning til miljøet rundt barnet og ved direkte hjelp, individuelt og/eller i gruppe.

All forskning og erfaring tilsier at tidlig innsats er viktig. Mange kan få normal taleflytutvikling eller får redusert stammingen slik at den har minst mulig innflytelse på videre utvikling. Man kan få hjelp når som helst i stammeutviklingen. Både ungdom og voksne kan hjelpes til å få et bedre forhold til sin egen tale og til seg selv. Ofte lykkes en også med å redusere selve kjernestammingen.

Årsak til stemmevansker kan være sykdom, skade eller ubalanse i alle deler av stemme- og/eller taleapparatet. Det kan oppstå hørbare stemmeforandringer, som heshet, stemmeknekk (ustabilitet), svak stemme eller helt/delvis stemmebortfall.

Mange synes at det blir slitsomt å bruke stemmen, og selv om ikke stemmen lyder avvikende, oppleves følbart ubehag når man snakker. Noen kjenner kremtetrang, klumpfølelse rundt strupehodet, tørrhet, heshet, svelgetrang, sårhet og smerter. Stemmevansker inndeles i følgende to hovedgrupper:

Organiske stemmevansker

Organiske stemmevansker kan skyldes medfødte lidelser i strupen, skader i muskulaturen eller i nervebanen inn til strupen. Det kan også være polypper eller svulster på stemmebåndene, eller lammelser i selve muskulaturen som styrer stemmen.

Funksjonelle stemmevansker

Funksjonelle stemmevansker kommer oftest av at stemmen brukes på en uheldig og belastende måte, for eksempel ved spenning og stramning i muskelapparatet i og omkring strupen. Stemmen kan være skadet av for mye eller for kraftig stemmebruk. Stress og/ eller emosjonelle faktorer kan bidra til at man utvikler eller forverrer stemmevansken.

Det er glidende overganger mellom organiske og funksjonelle stemmevansker. Som oftest er årsakene funksjonelle, og personer med yrker hvor man bruker stemmen mye er mer utsatt. Røyking er ofte årsak til stemmevansker. Problemer med stemmen kan også oppstå som følge av andre sykdommer (Parkinsons, multippel sklerose, lungesykdommer og hjerneslag).

Et stemmeproblem kan bli så uttalt at den det gjelder synes det er smertefullt å snakke, og dermed unngår talesituasjoner. Hvis en stemme er veldig avvikende, kan tilhøreren lett bli distrahert fra å oppfatte hva som blir sagt. På denne måten kan kommunikasjonsproblemer oppstå. I ytterste konsekvens kan man komme til å oppleve seg selv invalidisert, både yrkesmessig og sosialt.

Stemmevansker hos barn

Heshet hos barn oppstår oftest fordi barnet bruker stemmen for mye og for kraftig. Hesheten kan også komme fordi barnet bruker stemmen feil eller ved spesielle lyder som belaster stemmen svært (f. eks. i lek). Det er ikke uvanlig at barn får knuter på stemmebåndene. Dette er ikke farlig, men bør behandles hos logoped. Hvis barnet er motivert for stemmebehandling, kan logopeden gå inn med direkte behandling. Rådgivning til foresatte og lærere og i mange tilfeller være nok her.